SU speglar WikiLeaks

Frå 14.30 i dag har www.su.no spegla WikiLeaks gjennom domenet wikileaks.su.no. Som eg har skrive i ein tidlegare post handlar WikiLeaks om demokrati og ytringsfridom. Difor går SU frå ord til handling og har i samarbeid med WikiLeaks sett opp ein server som automatisk kopierar og vidareformidlar dokumenta frå varslarnettstaden.

Det gjer vi for å bidra til å halde WikiLeaks gåande, trass forsøk på å stenge nettstaden. Du kan sjekke wikileaks.su.no for å lese avsløringane frå WikiLeaks, eller gå til www.su.no for å lese meir om korleis du kan bidra i kampen for fridom på internett.

Datalagring

Arbeiderpartiet vil innføre EUs Datalagringsdirektiv. Eg ler. Sakleg å be om ein ny sjanse til å overvake og registrere informasjon om folk 20 år etter Lund-kommisjonen. Informasjonen skal ikkje misbrukast. Neida. Kross på halsen.

WikiLeaks utvider demokratiet

Nettsider stenges . Pengeoverføringer forsøkes stanset. Toppolitikere truer med å fengsle, til og med henrette de som står bak. Angrepene på WikiLeaks tiltar i omfang ettersom nye lekkasjer avslører maktmisbruk, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd fra stormaktene.

Hykleriet til vestlige politikere er nesten uten grenser: De samme som vil tildele fredspriser til dissidenter i land langt borte, godtar velvillig trusler og bruk av tvang for å stanse ytringer som truer deres egen makt. De samme som går til angrepskrig og okkupasjon for gjemt bak slagord om å “forsvare demokratiet,” snakker åpent om å munnbinde de som dokumenterer overgrepene som skjer i demokratiets navn.

Men mitt forsvar av WikiLeaks handler ikke bare om ytringsfrihet. Jeg mener WikiLeaks er den viktigste utvidelsen av det politiske demokratiet på lang tid.

I 2010 er begrepet demokrati nesten utslitt, fordi det insisteres på at alle stater som holder valg relativt jevnlig og har store private medier i utgangspunktet er demokratiske. Dermed underkjennes blant annet rommet for maktmisbruk og klasseprivilegier som reelt sett eksisterer i alle kapitalistiske samfunn. Muligheten til å hemmeligholde informasjon om hvordan staten bruker sin makt, for eksempel i krig, i kamp mot “statsfiender” (terrorister) eller i samarbeid med kommersielle interesser og andre stater, begrenser dramatisk folks reelle mulighet til å påvirke hvordan samfunnet styres.

WikiLeaks bidrar til å redusere denne muligheten. Lekkasjene gjør at vi forstår mer av hva som skjer i samfunnene vi lever i, og at vi får vite mer om handlingene til de vi har valgt til å styre på våre vegne. WikiLeaks demokratiserer, fordi de tvinger folkevalgte, og topper i politi, byråkrati og militærvesen, til å forsvare og forklare valgene de tar når de tror at ingen ser dem. WikiLeaks demokratiserer fordi de gjør oss bedre i stand til å avvise den politikken vi ikke ønsker. Og WikiLeaks demokratiserer fordi de kan være med på å begrense hvor ofte maktmennesker tør å handle i strid med rettighetene og interessene til vanlige folk.

Vi skal selvsagt ikke ha illusjoner om hva et enkelt nettsted eller en enkel varslertjeneste kan utrette. Den skeive fordelinga av eiendom, klasseskiller og ulikhet mellom nasjoner kommer ikke til å falle gjennom offentliggjøringen av hemmelige dokumenter. For de fleste av oss er det nemlig ingen hemmelighet at det er makta som rår, også i våre dager. Og vi skal heller ikke kjenne oss for sikre på at internettalderens digitale mystikk, gjør varslere som WikiLeaks uangripelige for stater og etterretningstjenester. Tvert imot. Den voldsomme og skremmende støtten klappjakten på varslere har fått fra regjeringer over hele verden, vitner om at WikiLeaks kommer til å ha tøffe tider fremover.

Likevel bør lekkasjene som har kommet i Wiki-format, tjene som en inspirasjon for alle de som sitter nærme maktens korridorer. Ikke fordi alle offentlige dokumenter bør publiseres, eller fordi det fra nå av skal være greit å spre alt fra sykejournaler til NAV-papirer på internett. Nettopp fordi WikiLeaks-saken handler om demokrati og friheten til å ytre, må personvernet og rettsikkerheten forsvars. De som bør la seg inspirere av svettedråpene fra generaler og presidenter, er de som vet at den informasjonen de bidrar til å holde hemmelig, er noe som burde være offentlig kjent i alle fall i et samfunn som kaller seg demokratisk. De som styrer i vårt navn bør kjenne presset. Sannheten kan fort komme til en nettside nær oss alle.

Ap er objektive og grisar flyg

Tidlegare forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen meiner at Arbeidarpartiet alltid er objektive når det gjeld USA. Greit. Dersom AP i same slengen kan gje meg ein flygande gris til jul, vert eg glad

Industriministarar var betre før i tida

Tidlegare industriminister Finn Lied kjem med vinterens mest subtile hint om at AP snart må slutte å vere religiøse marknadsentusiastar i energipolitikken.

– Under krigen så fant ikke selv Quisling å bruke markedet i forbindelse med nødvendighetsartikler hvor det var underskudd. Det gjaldt melk, smør og kraft, sier 94-åringen.

Auda, Jens

Gladsak

Dagens gladsak kjem etter nok ei Wikileaks-avsløring; USAs ambassadør i Sverige ser på den raud-grøne regjerinag som eit trugsmål mot NATO. Dette er ei sånn sak som er litt sann og litt latterleg på ein gang. Litt sann fordi den raud-grøne regjeringa har betydd eit utanrikspolitisk skifte, best markert når Noreg henta våre soldatar heim frå Irak. Litt latterleg fordi den blinde USA-lojaliteten endå ligg i tjukke og gode lag hjå leiinga i det Norske Arbeidarpart, som mellom anna syt for at Noreg førebels opprettheld innsatsen i den vonlause krigen i Afghanistan.

Om denne "avsløringa" er uttrykk for noko, er det først og fremst ei grunnleggande endring i i folkevilja i Noreg - og mange andre land. Den brutale og ulovlege invasjonen av Irak, og den vedvarande katastrofa i Afghansitan, har svekka truverdet og oppslutnaden om USAs utanrikspolitikk blandt folk flest. Det er like greit.

Lotto i straummarknaden

VG melder om nye rekordhøge kraftprisar Men den politiske debatten om straumsituasjonen skrapar så langt berre i overflata, anten det er Siv Jensens mas om nye gasskraftverk eller Jens Stoltenbergs forsikringar om at meir kraft er på veg. Systemet er problemet i energipolitikken.

Tidleg på 1990-talet vart ordninga med fast og lik pris i Noreg avvikla og marknadskreftene fekk inntog i kraftsektoren. Det har ikkje ført til lågare prisar, men til ein gigantisk staum-Lotto heilt ute av kontroll. No er det umuleg for vanlege folk å vite kva rekninga vert for lys og varme frå vinter til vinter.

Dagens Lotto-system, er litt som om ein går i butikken uvitande om kor vidt mjølka kjem til å koste 15 eller 250 kroner frå gang til gang. Noreg treng eit enkelt og forutseibart energisystem. Prisen må vere lik i heile landet, og det må vere muleg å forusjå kva kostnadane vil bli for forbrukarar og bedrifter. Om det betyr at det vert mindre overskot for private selskap som opererar som pris-parasittar er det til å leve med

Det må bli slutt på at Noreg eksporterar vekk enorme kraftmengder om sommaren, samstundes som vi veit at det vert nye prisrekordar kvar vinter. Sjølvsagt er det store pengar å tene for private krafttilbydarar i dagens marknad. Men eg meiner at energiressursane i Noreg først og fremst må brukas til å reise industri og sikre stabile og menneskelege straumprisar for næringsliv og forbrukarar

Kvart år let politikarane som om dei vert overraska av prissjokka på straum, og kvart år er det berre eitt svar dei får seg til å levere; fleire gasskraftverk. Men Noreg treng først og fremst politisk vilje til å styre energisektoren. Marknaden har synt seg ute av stand til å fordele kraftressursane effektivt og langsiktig, det må politikarane snart innsjå.