Krigen styrkar Taliban

Forskarane Alex Strick van Linschoten og Felix Kuehn har saman med New York Universitys Center on International Cooperation dokumenterar det fredsrørsla lenge har sagt. NATOs krigføring i Afghanistan stykar Taliban

Hvor blir det av Siv Jensen og Hege Storhaug?

Revolusjonene i Midt-Østen utfordrer ikke bare Ben Ali og Mubarak. Også Siv Jensen og Hege Storhaug skulle nok ønske at ord som Egypt og Tunisia forsvant fra internett.

Les resten av innlegget her

Ny revolusjon?

Burde sikkert skrive om Civita og høgreideologane Torbjørn Røe Isaksen og Astrid Meland ( som går under tittelen journalist no om dagen) Det får vente til i morgon. I mellomtida denne artikkelen frå Al Jazeera om opprøret i Egypt.

System og menneske

Skriv om at vi må gjere kål på system som ikkje taklar menenske på framtida.no

Løgner frå dei "twitrande klassane"

Den folkelege revolusjonen i Tunisia kan fort syne seg å vere den viktigaste hendinga i 2011. Både diktatorar i arabiske land, Apartheid-staten Israel og USA merkar presset.

Denne artikkelen Dagbladet attgjev på norsk, er eit glitrande oppgjer med medieskapte myter om revolusjonen. Brendan O'Neill
Journalist og redaktør av Spiked Online syner at bileta i Vesten av at det var "twitterkrigarar" i Europa som avdekka korrupsjonen og despotiet i Ben-Ali regimet, seier meir om sjølvdyrkinga til vestlege humanistar enn den faktiske situasjonen i Tunisia. Revolusjonen vart sett i gang av arbeiderklasseungdom, kjøpmenn og bønder - og held fram fordi folk i Tunisia merkar kor mykje makt vanlege folk rår over når ein handlar i fellesskap.

Erfaringar frå januar

Ved utgangen av januar er det tid for å konkludere med at vi alle har lært to viktige ting denne månaden.

1. Å gje opphald til Maria Amelie eller andre papirlause flyktningar trugar rettstaten og lagar farleg presedens for framtida.
2. Å vedta det mest omfattande overvakningsdirektivet sidan krigen samsvarar derimot med prinsippa i rettstaten, og sett sjølvsagt ingen farleg standard for kva som er greit å gjere.

Denne runden med livslang læring er sponsa av statsministerens kontor. Takktakk.

SU speglar WikiLeaks

Frå 14.30 i dag har www.su.no spegla WikiLeaks gjennom domenet wikileaks.su.no. Som eg har skrive i ein tidlegare post handlar WikiLeaks om demokrati og ytringsfridom. Difor går SU frå ord til handling og har i samarbeid med WikiLeaks sett opp ein server som automatisk kopierar og vidareformidlar dokumenta frå varslarnettstaden.

Det gjer vi for å bidra til å halde WikiLeaks gåande, trass forsøk på å stenge nettstaden. Du kan sjekke wikileaks.su.no for å lese avsløringane frå WikiLeaks, eller gå til www.su.no for å lese meir om korleis du kan bidra i kampen for fridom på internett.

Datalagring

Arbeiderpartiet vil innføre EUs Datalagringsdirektiv. Eg ler. Sakleg å be om ein ny sjanse til å overvake og registrere informasjon om folk 20 år etter Lund-kommisjonen. Informasjonen skal ikkje misbrukast. Neida. Kross på halsen.

WikiLeaks utvider demokratiet

Nettsider stenges . Pengeoverføringer forsøkes stanset. Toppolitikere truer med å fengsle, til og med henrette de som står bak. Angrepene på WikiLeaks tiltar i omfang ettersom nye lekkasjer avslører maktmisbruk, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd fra stormaktene.

Hykleriet til vestlige politikere er nesten uten grenser: De samme som vil tildele fredspriser til dissidenter i land langt borte, godtar velvillig trusler og bruk av tvang for å stanse ytringer som truer deres egen makt. De samme som går til angrepskrig og okkupasjon for gjemt bak slagord om å “forsvare demokratiet,” snakker åpent om å munnbinde de som dokumenterer overgrepene som skjer i demokratiets navn.

Men mitt forsvar av WikiLeaks handler ikke bare om ytringsfrihet. Jeg mener WikiLeaks er den viktigste utvidelsen av det politiske demokratiet på lang tid.

I 2010 er begrepet demokrati nesten utslitt, fordi det insisteres på at alle stater som holder valg relativt jevnlig og har store private medier i utgangspunktet er demokratiske. Dermed underkjennes blant annet rommet for maktmisbruk og klasseprivilegier som reelt sett eksisterer i alle kapitalistiske samfunn. Muligheten til å hemmeligholde informasjon om hvordan staten bruker sin makt, for eksempel i krig, i kamp mot “statsfiender” (terrorister) eller i samarbeid med kommersielle interesser og andre stater, begrenser dramatisk folks reelle mulighet til å påvirke hvordan samfunnet styres.

WikiLeaks bidrar til å redusere denne muligheten. Lekkasjene gjør at vi forstår mer av hva som skjer i samfunnene vi lever i, og at vi får vite mer om handlingene til de vi har valgt til å styre på våre vegne. WikiLeaks demokratiserer, fordi de tvinger folkevalgte, og topper i politi, byråkrati og militærvesen, til å forsvare og forklare valgene de tar når de tror at ingen ser dem. WikiLeaks demokratiserer fordi de gjør oss bedre i stand til å avvise den politikken vi ikke ønsker. Og WikiLeaks demokratiserer fordi de kan være med på å begrense hvor ofte maktmennesker tør å handle i strid med rettighetene og interessene til vanlige folk.

Vi skal selvsagt ikke ha illusjoner om hva et enkelt nettsted eller en enkel varslertjeneste kan utrette. Den skeive fordelinga av eiendom, klasseskiller og ulikhet mellom nasjoner kommer ikke til å falle gjennom offentliggjøringen av hemmelige dokumenter. For de fleste av oss er det nemlig ingen hemmelighet at det er makta som rår, også i våre dager. Og vi skal heller ikke kjenne oss for sikre på at internettalderens digitale mystikk, gjør varslere som WikiLeaks uangripelige for stater og etterretningstjenester. Tvert imot. Den voldsomme og skremmende støtten klappjakten på varslere har fått fra regjeringer over hele verden, vitner om at WikiLeaks kommer til å ha tøffe tider fremover.

Likevel bør lekkasjene som har kommet i Wiki-format, tjene som en inspirasjon for alle de som sitter nærme maktens korridorer. Ikke fordi alle offentlige dokumenter bør publiseres, eller fordi det fra nå av skal være greit å spre alt fra sykejournaler til NAV-papirer på internett. Nettopp fordi WikiLeaks-saken handler om demokrati og friheten til å ytre, må personvernet og rettsikkerheten forsvars. De som bør la seg inspirere av svettedråpene fra generaler og presidenter, er de som vet at den informasjonen de bidrar til å holde hemmelig, er noe som burde være offentlig kjent i alle fall i et samfunn som kaller seg demokratisk. De som styrer i vårt navn bør kjenne presset. Sannheten kan fort komme til en nettside nær oss alle.

Ap er objektive og grisar flyg

Tidlegare forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen meiner at Arbeidarpartiet alltid er objektive når det gjeld USA. Greit. Dersom AP i same slengen kan gje meg ein flygande gris til jul, vert eg glad

Industriministarar var betre før i tida

Tidlegare industriminister Finn Lied kjem med vinterens mest subtile hint om at AP snart må slutte å vere religiøse marknadsentusiastar i energipolitikken.

– Under krigen så fant ikke selv Quisling å bruke markedet i forbindelse med nødvendighetsartikler hvor det var underskudd. Det gjaldt melk, smør og kraft, sier 94-åringen.

Auda, Jens

Gladsak

Dagens gladsak kjem etter nok ei Wikileaks-avsløring; USAs ambassadør i Sverige ser på den raud-grøne regjerinag som eit trugsmål mot NATO. Dette er ei sånn sak som er litt sann og litt latterleg på ein gang. Litt sann fordi den raud-grøne regjeringa har betydd eit utanrikspolitisk skifte, best markert når Noreg henta våre soldatar heim frå Irak. Litt latterleg fordi den blinde USA-lojaliteten endå ligg i tjukke og gode lag hjå leiinga i det Norske Arbeidarpart, som mellom anna syt for at Noreg førebels opprettheld innsatsen i den vonlause krigen i Afghanistan.

Om denne "avsløringa" er uttrykk for noko, er det først og fremst ei grunnleggande endring i i folkevilja i Noreg - og mange andre land. Den brutale og ulovlege invasjonen av Irak, og den vedvarande katastrofa i Afghansitan, har svekka truverdet og oppslutnaden om USAs utanrikspolitikk blandt folk flest. Det er like greit.

Lotto i straummarknaden

VG melder om nye rekordhøge kraftprisar Men den politiske debatten om straumsituasjonen skrapar så langt berre i overflata, anten det er Siv Jensens mas om nye gasskraftverk eller Jens Stoltenbergs forsikringar om at meir kraft er på veg. Systemet er problemet i energipolitikken.

Tidleg på 1990-talet vart ordninga med fast og lik pris i Noreg avvikla og marknadskreftene fekk inntog i kraftsektoren. Det har ikkje ført til lågare prisar, men til ein gigantisk staum-Lotto heilt ute av kontroll. No er det umuleg for vanlege folk å vite kva rekninga vert for lys og varme frå vinter til vinter.

Dagens Lotto-system, er litt som om ein går i butikken uvitande om kor vidt mjølka kjem til å koste 15 eller 250 kroner frå gang til gang. Noreg treng eit enkelt og forutseibart energisystem. Prisen må vere lik i heile landet, og det må vere muleg å forusjå kva kostnadane vil bli for forbrukarar og bedrifter. Om det betyr at det vert mindre overskot for private selskap som opererar som pris-parasittar er det til å leve med

Det må bli slutt på at Noreg eksporterar vekk enorme kraftmengder om sommaren, samstundes som vi veit at det vert nye prisrekordar kvar vinter. Sjølvsagt er det store pengar å tene for private krafttilbydarar i dagens marknad. Men eg meiner at energiressursane i Noreg først og fremst må brukas til å reise industri og sikre stabile og menneskelege straumprisar for næringsliv og forbrukarar

Kvart år let politikarane som om dei vert overraska av prissjokka på straum, og kvart år er det berre eitt svar dei får seg til å levere; fleire gasskraftverk. Men Noreg treng først og fremst politisk vilje til å styre energisektoren. Marknaden har synt seg ute av stand til å fordele kraftressursane effektivt og langsiktig, det må politikarane snart innsjå.

Ungdom mot retusjert reklame

Sosialistisk Ungdom deltek i ein av haustens viktigaste kampanjar, saman med blandt andre Raud Ungdom, AUF, PRESS - Redd Barna ungdom, og Ungdom og Medier. Denne hausten skal vi slå tilbake mot ein reklameindustri som spelar på folks usikkerhet og skaper sjuke ideal. Sjå videoen for meir informasjon, eller sjekk ut på www.aktivisme.no korleis du kan bidra i kampanjen!

Israelsk suksess i Gaza

Den israelske hæren oppsummerar krigen i Gaza som ein suksess.

- Vi oppnådde det som var målet med krigen, seier ein talsmann for dei væpna styrkane.

Over 1000 sivile palestinarar vart drepne av israelske bomber. Framleis er Gaza verdas største konsentrasjonsleier, der folk lev utan framtidsvon, låst inne og kutta av frå omverda. FN, Amnesty International, Den internasjonale Raude Krossen, til og med Norsk UD, peikar på krigsbrotsverk, blokade og okkupasjon frå den israelske hæren. Israel på si side feirar at dei lukkast bombe dei som allereie leid endå lengre ned i grusen. Alt er ved det vante i Palestina, med andre ord.

Kald krig i Korea

Den kalde krigen lev vidare langs verdas mest militariserte grensa i verda. Åtaket på den sør-koreanske øya Yeonpyeong er nok eit alvorleg brotsverk frå det nord-koreanske skrekkabinettet, som held fram å mislukka forsøk på å skjule overgrep og despoti bak fridomsretorikk og kommunisme.

Alvoret i Korea er stort, gjengjeldelsåtak og fleire væpna handlingar er det som trengs minst av alt. Koreahalvøya er eit hjørne av verda der det ikkje er spesielt vanskeleg å sjå for seg korleis krigshandlingar kan ende med bruk av kjernevapen. Krisa i Korea eit levande døme på korleis den kalde krigen endå kastar skuggar det er vanskeleg å kome seg unna, og kvifor det framleis er naudsynt å åtvare mot nye rustningskappløp mellom verdas stormakter.

Ny energipolitikk

Varsel om rådyr straumpris er eit sikkert vinterteikn. Neste oppslag vert garantert krav frå høgrepartia om nye gasskraftverk, anten mobile eller stasjonære. Men som trengs for å møte straumkrisa er ikkje nye kraftverk, men ein heilt ny energipolitikk. I dag rår marknadskreftene åleine over fordelinga og bruken av norsk energi. Når maksimal forteneste er det styrande, vert vassmagasina eksportert vekk, sjølv om vi her heime får kraftmangel nestan kvar vinter. Skal spinnville straumprisar i delar av landet vinterstid bli historie, må heile energipolitikken leggast om. Norsk kraft må nyttast til å reise miljøvennleg industri og gje stabile og forutseibare prisar for forbrukarar og næringsliv. Først når det er gjort, kan vi diskutere om marknaden kan nyttast til å eksportere til andre land.

Tøys og farleg fanteri om uføre

Debatten om framtidas uførepensjon rasar. SV har teke klårt standpunkt mot kutt og står skulder ved skulder med LO. Presset på uførepensjonane er likevel betydeleg, media har referert ulike hårreisande forslag frå Arbeidarpartiet som ville gjort kvardagen mykje vanskelegare for mange som allereie slit med sjukdom. Tidlegare AP-topp Reiulf Steen åtvara klokeleg om at "marknadsliberalismen ser ut til å ha fått fotfeste langt inn i det norske Arbeidarparti." For bak forslaga om å stramme inn og skjere ned i uførepensjonen, ligg det ikkje fakta, men myter og marknadsideologi.

Dei tre viktigaste mytene er at 1) det er ein "eksplosjon" av ungdom som vert uføretrygda 2) vi har ikkje råd til så gode pensjonsordningar i framtida 3) kutt og innstramming i uføretrygda vil gje eit betre arbeidsliv.

Myte 1) er rein løgn. Den samla auken av unge uføre dei siste ti åra er 94 personar. Myte 2) er eit forsøk på å dekke eit politisk val bak liksom-vitskap. Kva for velferdsordningar vi har råd til i framtida er eit spørsmål om kva politikk som vert ført. Det er meiningslaust å hevde at ei folketrygd innført i 1967 før eit einaste oljefelt var i svint, er for dyrt for Noreg i 2010. 3) Det er sjølvsagt enkelt å få vekk talet på uførtrygda ved å fjerne uførepensjonen. Slik kan sjuke og uføre tvingast over på sosialhjelp eller til Kirkens Bymisjon. Å tru at sjuke folk vert friske av å få det verre, er marknadsideologi på sitt mest jævlige. Framtida treng omvendt medisin; trygge økonomiske kår for dei uføre og eit breitt sett med tiltak for å legge arbeidsliv og utdaningsystem til rette for folk med svekka helse.

Uførepensjon er eit adelsmerke ved samfunnet vårt. Dagens ordning er for lite raus, for lite fleksibel og det er for lite midlar sett av til å legge til rette for at dei som er sjuke kan bli friskare.

Tillegg: SV har lagt ut ein del myter og fakta i saka på sine nettsider

Uskuldige PST

Overvakningsskandalens frekkaste står PST-sjef Janne Kristiansen for. Ho meiner at PST er uskuldig dømd av slemme SV-arar og media. Det mindre enn eit døgn etter at justisministeren i pinleg detalj gjorde greie for at PST og Oslo-politiet hadde langvarig og brei kjennskap til at USA hadde oppretta ei overvakningseining sett saman av tidlegare politi og PST-folk, og at denne dreiv omfattande overvakning og registrering av norske statsborgarar. Utan at PST kjende noko trong til å informere justisdepartementet. Særleg er valet av ordet uskuldig spenstig. Det er nett det saka handlar om; at PST har tillete at uskuldige, tilfeldig forbipasserande, demonstrantar og aktivistar, har blitt overvaka og registrert av ei framand makt på norsk jord.

Den kalde krigen er over, tida for ei frittgåande overvakningstenste som ser gjennom fingrane med det som passar bør li same skjebne.

Skjerpings, Kvarme

Eg skal ikkje skryte på meg å ha lese Einar Gelius framstilling av sex i Bibelen. Kva teologisk grunnlag Gelius har for påstandane sine, skal også vere usagt. Men avisene les eg, og der trugar Oslo-biskop Kvarme med å seie opp Gelius i kjølvatnet av sexbok-debatten.

At Noregs kyrkjer sjeldan har plagsomt høge dører og vide portar er vel dei fleste samde om. Dette går likevel lengre enn vanleg. Når Bispe-Noreg godtek all muleg middelaldersk-sludder frå konservative prestar kringom heile landet, (referansar til helvetes eldar, dårleg skjuld diskriminering av homofile, motstand mot både kvinnelege prestar og kvinneleg rett til å bestemme over eigen kropp), men får spadar av å høyre Einar Gelius snakke om puling og Bibel i samme resonement, vert det heile berre latterleg. Å be Ole Christian Kvarme om å skjerpe seg, er neppe særleg vits i. Men for sikkerheits skuld: skjerp deg, Kvarme.